«Slik skal teknologigigantene temmes.» Det er den løfterike tittelen til et arrangement blant annet Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet står bak under Arendalsuka i år. Med EUs lenge ventede regelverk, Digital Services Act, som snart blir norsk lov, skal kravene til teknologiselskapene skjerpes. De må gjøre mer for å beskytte brukernes rettigheter. Det er vel og bra, men bare den siste uka har vi sett hvordan teknologiselskapene stadig finner nye grenser å trå over i våre digitale liv.

«Teknologiselskapene finner stadig nye grenser å trå over i våre digitale liv.»

Det skapte rabalder da det ble kjent at Meta la planer om å bruke data fra europeiske brukere i treningen av selskapets egen kunstige intelligens i fjor. I vår var beskjeden at det var data fra offentlige innlegg og brukernes interaksjoner med Metas KI-modell, som skulle brukes. Nå er det folks private meldinger som danner grunnlaget for treningen. Ifølge Datatilsynet skal meldingsutvekslingene kun deles dersom noen i samtalen har brukt Metas KI-verktøy. Men hvordan holder man styr på det? Selv om det går an å reservere seg mot delingen, står dette som enda et eksempel på at teknologiselskapene bruke data fra brukerne nærmest etter eget forgodtbefinnende.

Teknologigigantenes framvekst raser av gårde. For den vanlige bruker av sosiale medier kan det være vanskelig å følge med på utviklingen. At det er noen som holder dem i tømmene, er vel nærmest for en illusjon å regne. Selv hevder Meta at de ikke bruker private meldinger i KI-trening. Mon det. Uansett er det ingen tvil om at vilkårene folk godkjente da de opprettet en profil på Facebook i 2006, har endret seg drastisk. Det gjøres tapre forsøk på å begrense teknologigigantenes makt. Datatilsynet har tatt kritikken av Metas meldingsbruk videre til datatilsynet i Irland. Det gjenstår å se hva som kommer ut av det. Det er imidlertid ingen tvil om at det er behov for å styrke vår beskyttelse i møte med Meta.