I et religiøst perspektiv har opptakten til Pride i år vært særdeles nedslående, blant annet KrFs forslag om å forby skoleflaggstenger å flagge med Prideflagg. Men KrF har rett i en ting: Det finnes en spenning i Pride. Pride har både en allmenn og partikulær side. Det er både en feiring av og solidariteten med en seksuell identitet, og samtidig en markering av gitte politiske konsekvenser av denne identiteten, formulert i Fri sin politiske plattform. Ikke alle skeive deler hele eller deler av denne plattformen. Som interseksjonell feminist er jeg selv ikke enig i Fri sitt syn på surrogati.