Anne-Lise Frøland

Tynne rivner av lys

Samlaget 2025, 186 sider

Bonden er i vinden. Så ulike forfattere som Lars Mytting, Bjørn Ivar Fyksen og Michel Houellebecq har i nyere romaner satt betingelsene for landbruksliv på den litterære dagsorden. Typisk for disse forfattere er en allvitende mannlig fortellerstil med anstrøk av komikk og samfunnssatire. Når Anne-Lise Frøland (f. 1993) nå debuterer med en bonderoman, er det helt andre eksistensielle toner som slås an. Frøland skriver fjøsnært kan man si, og i «Tynne rivner av lys» minner odelsretten mest av alt om en forbannelse hentet fra en gresk tragedie. Handlingen er da heller ikke henlagt til Østlandets eller Normandies rike jordsmonn, men derimot til det vakre, men akk så karrige Vestlandet, et landskap som teksten henter mye næring fra: «Dei låge fjella hadde mura oss inne», konstaterer jeg-fortelleren nøkternt i en av de mange passasjene som på vakkert vis vever sammen naturskildringer og en følelse av tungsinn.