Den tyske bondekrigen har vært gjenstand for høyst ulike historiske og politiske tolkninger. Allerede i 1850 ga Friedrich Engels ut en studie som så opprøret som «en tidlig-borgerlig revolusjon», som trass i nederlaget var et steg på veien mot den kapitalismen som oppskriftsmessig skulle avløse føydalismen. At det var bøndene som var hoveddrivkrafta, blei skjøvet i bakgrunnen. Dogmatiske marxist-leninister i Øst-Tyskland (DDR) tok det enda lenger, og så i opprøret kimen til arbeiderklassens revolusjon, som nådde sitt høydepunkt nettopp i Øst-Tyskland. Under den kalde krigen blei presten Thomas Müntzer en slags proto-kommunistisk revolusjonshelt i bøker, filmer og gigantiske minnesmerker. På den vesttyske sida av Muren blei opprørsmanifestets program i tplv hovedpunkter derimot framstilt som et kampskrift for demokrati og menneskerettigheter.