Vet du hvor nærmeste Joker er?» spurte gutten. Vi sto i regnet på Tøyen. Jeg pekte ham i retning Rema 1000 på senteret. Vi fortsatte i samme retning. «Hvor har du fått det fine smilet ditt fra?» Blikket var lekent og smilet skjevt under de svarte krøllene, men det var også noe litt forkomment ved ham. Han var kledd i joggebukse og slippers, på hodet hadde han en caps, og han hadde kommet slentrende liksom ut av intet. Gutten fortsatte ufortrødent utspørringen: «Hvor gammel er du?» Jeg måtte tenke meg om et lite sekund, åpenbart så gammel at det knep med hukommelsen. «46». «Kødder du? Wallah, du ser ut som du er 23!» Selv påsto han at han var 18, men så ikke stort eldre ut enn 16.