Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Teater

En endeløs rekke dager

Hanne Tømtas regi av Anton Tsjekhovs «Onkel Vanja» viser hvordan livet både er uutholdelig og håpefullt.

GODT SPILT: Ensemblets spillestil kler Tsjekhov godt. Her er Trond Espen Seim og Andrea Bræin Hovig i en scene. Foto: Erika Hebbert

Onkel Vanja

Torshovteatret, Oslo

Av Anton Tsjekhov

Regi: Hanne Tømta

Scenografi og kostyme: Nora Furuholmen

Med: Erland Bakker, Liv Bernhoft-Osa, Ingjerd Egeberg, Kim Haugen, Andrea Bræin Hovig, Håkon Ramstad, Hanne Skille Reitan, Trond Espen Seim

Av de fire mest iscenesatte skuespillene til den russiske dramatikeren Anton Tsjekhov er «Onkel Vanja» det minst spilte, i hvert fall i Norge. Regissør Hanne Tømta har de siste årene satt opp de tre andre, og det føles derfor naturlig at hun nå gir seg i kast med «Onkel Vanja». Skuespillet, som hadde urpremiere i Moskva i 1899, handler om ungjenta Sonja som bor på et gods på landet med sin onkel, Vanja, mormora og en gammel barnepike. Hit kommer også Sonjas far og hans nye, unge kone, Jelena. Sonjas mor døde da hun var liten. I tillegg bor det en kopparret, ruinert godseier sammen med dem, og en lege som stadig er innom. Sonja er forelsket i ham, men han er forelsket i Jelena.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen