Før jeg hadde vært på Grønland, visste jeg ikke at en av de verste tingene med å møte isbjørn på nært hold er stanken av død og forråtnelse. Så langt hadde jeg bare sett dem på trygg avstand, bak et gjerde i dyreparken eller gjennom en kikkert mens vi duppet i en fjord på Svalbard. Men den sommeren hadde det blitt skutt en isbjørnmor og ungen hennes rett ved Nuuk, da de kom for nærme byen. Instituttet jeg besøkte, var det eneste stedet som hadde en stor nok fryser til å oppbevare dem, mens de ventet på et spesielt team som skulle gjøre obduksjonen.