På andres nåde

Den nye arbeiderklassen har satt spor i samtidslitteraturen, viser en ny antologi.

Uten sikkerhetsnett: For å forstå de nye utfordringene i arbeidslivet holder det ikke med klassisk sosiologi og enkel marxistisk klasseanalyse. Illustrasjon: Knut Løvås

Klasse(reise) i samtidslitteraturen | Anje Müller Gjesdal og Elin Nesje Vestli (red.)

Universitetsforlaget 2025, 252 sider

Forfattere som Ingeborg Arvola, Lars Ove Seljestad, Maria Navarro Skaranger, Zeshan Shakar, Annie Ernaux og Édouard Louis har noe felles: Alle skriver bøker om moderne arbeidsliv. Seljestads «Blind», Skarangers «Emily forever» og mange andre tekster blir inngående behandlet i en ny antologi, «Klasse(reise) i samtidslitteraturen», redigert av litteraturforskerne Anje Müller Gjesdal og Elin Nesje Vestli. Antologien gir verdifulle innspill til en debatt som har pågått i lengre tid, blant annet som følge av Kjartan Fløgstads kritikk av Édouard Louis’ romaner. Den forskningsbaserte artikkelsamlingen, med åpen tilgang på nettet, gir et godt grunnlag for å forstå litteraturens rolle i diskusjonen om europeisk arbeidsliv generelt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Noveller

Motbakkar

Sjølv etterlivet liknar ein psykiatrisk institusjon hos Simen Holm.

Merete Røsvik

Livskriser: Simen Holms novellepersonar blir tilbakestilt til opprinneleg oppsett. Foto: Julie Pike

Simen Holm

Fabrikkinnstillinger

Gyldendal 2025, 202 sider

Det er i motbakke det går oppover», heiter det i vår særnorske tradisjon for positiv tenking. Eg ville ikkje ha formulert meg slik til personane i Simen Holms noveller, for dei er traumatiserte, sjukemelde, institusjonaliserte, rusavhengige eller har alt forlate dette livet. Det seier mykje om dette litterære universet at sjølv etterlivet liknar ein psykiatrisk institusjon med ulike avdelingar. Tittelen «Fabrikkinnstillinger» peikar altså mot vanskelege oppvekstar, men også livskriser som fungerer som tilbakestilling til opprinneleg oppsett: Når jobb, helse og status er skrella vekk, er det ikkje stort anna enn kropp, kjensler og tankekøyr igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Blad, blad, blad

Vin og blad

Årgangsblekke på druen.

Elise By Olsen (motebibliotekar)

Jeg dro skrivebordet foran vinduet og lurte på hva jeg skulle skrive om til spalta da den lokale poldama gikk forbi med bikkja si. Vinmonopolet sitt blad, så klart! Balanserende på en krakk hentet jeg ned back issues av Vinbladet fra kjøkkenhylla – flaks at jeg hadde spart på dem. Forsiden på det nyeste nummeret fra i år, det første i 38. årgang, er tegnet av illustratør Bjørn Brochmann. Stramme tegneserieruter med krydder og bønner og vindruer og en uspesifisert flaske; faktisk den eneste flasken vi kommer til å se gjennom hele bladet. Jo, for her er et blad om vin som ikke avbilder en eneste flaske, ei heller nevner en eneste produsent – et reklameblad som ikke kan bedrive reklame.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn