Med fire minusgrader og stiv kuling i lufta opplevde Jon-Atle Bjørnø fra Sørvær i Finnmark alle fiskeres marereitt. 7,5 kilometer fra land kantret sjarken som han og kollega Krystof Czepinsk befant seg i.

– Jeg sparket av meg støvlene for å holde meg flytende. Bølgene var høye. Jeg frøs ikke, men visste at game over var bare minutter unna, forteller Bjørnø når Klassekampen treffer ham på brygga i Sørvær i Sørøya.

Det var søndag 2. februar at Bjørnø og kollegaen dro ut med den tolv meter lange sjarken «Brødrene» for å trekke garn. Det var varslet uvær. Selv om søndagen vanligvis er fridag i fisket, ville de få inn bruket før uværet kom.

Vel utpå blåste det friskt på fiskefeltet nordvest for Sørøya. De vurderte ikke været som noen betydelig trussel da de halte inn fem tonn torsk.

Midt i den siste garnlenka skjedde det: En brottsjø slo plutselig inn fra babord. Idet sjarken tippet over, klarte Bjørnø å hente fram en kniv i et desperat forsøk på å kvitte seg med resten av garnet. Samtidig satte han motoren i fart fremover, for å få rettet opp sjarken. I kaoset mislyktes begge deler.

Fiskerne klamret seg fast til siden av båten, og de gjorde klar tre garnblåser for å ha noe som holdt dem flytende. Sjarken sank, og bare baugen stakk over vann. Bjørnø mistet taket og ramlet i sjøen, der vinden blåste ham bort fra båten.

Ingen av fiskerne rakk å få på seg redningsdrakten. 44-åringen var kledd i termodress med vanntett oljehyre utenpå.

Bjørnø har levd av fiskeryrket fra han var ungdom og forsto straks at situasjonen var alvorlig. Han sparket av seg støvlene for å kunne flyte og prøvde å svømme mot sjarken. Der oppdaget han at garn og tau fløt rundt. I frykt for å vikle kroppen inn i tauverket og bli med ned, bestemte han seg for å holde avstand til den havarerte båten.

Mellom bølgene så han Krystof Czepinsk klamre seg til baugen, og han håpet kameraten ville overleve.

– Jeg visste at redningstjenesten kjente til vår situajson. Før jeg ramlet i sjøen, fikk jeg utløst nødpeilesenderen. Å se den blinke rødt og dermed sende nødsigal, var en lettelse, sier Bjørnø.

En vakker lyd

Han følte seg ikke kald, men visste at kun minutter i vannet var nok til å omkomme. Han håpet at han ikke sank, så de pårørende kunne få en grav å gå til.

Så kom det en lyd mange fiskere i nød regner som mye vakrere enn den fineste fuglesang: Et helikopter.

Forsvarets 330-skvardron med base på Banak i Porsanger hadde utsjekk på en ny flyger, og benyttet denne søndagen til en øvelse med Kystvakten i Sørøysundet.

«Jeg frøs ikke, men visste at game over var bare minutter unna.»

— Jon-Atle Bjørnø, fisker

Da de mottok alarm via Hovedredningssentralen var de drøyt fem minutter unna posisjonen de fikk oppgitt.

– Han hadde mer flaks enn det skal til for å vinne Eurojackpot, sier driftsleder Oskar Norderval ved 330-basen på Banak.

Han sier at redningshelikopteret normalt ikke øver på søndager, at det normalt ville tatt en time fra basen og at flygeren valgte en uvanlig kurs hjem fra øving og var derfor så nært havaristedet som mulig.

En stor lettelse

Redningshelikopteret fant den havarerte sjarken raskt og så en mann øverst på baugen. Redningsmann ble firt ned og hentet opp Czepinsk. Han fikk ropt at kollega Bjørnø lå i sjøen cirka 300 meter mot nord. Like etter ble også han hentet opp.

– Jeg var engestelig for Krystof og visste det var min skyld som skipper om han omkom. Derfor var det å se ham med kaffekoppen og smil i helikopteret en stor lettelse, sier han.

Selv er han svært takknemlig for alt som skjedde og for at redningen var så nærme. I ettertid har han også fått vite at redningsskøyta «Gert Wilhelmsen» som har base i Sørvær, bare var to minutter unna da sistemann ble heist opp av havet.

Av redningsmannskapene fikk Bjørnø vite at han hadde ligget i vannet i cirka 20 minutter, noe som er helt på grensen for overlevelse i iskaldt vann.

Ordner ny sjark

Gjensynet med kona Silje-Kristin og de to barna varmet ekstra, og hun er grunnen til at møringen i hele tatt bor i Finnmark.

– Jeg kom til Sørvær første gang som fisker i 2009, og det slo gnister da jeg møtte Silje-Kristin som jobbet på fileten. Jeg flyttet til Sørvær samme høst, sier Bjørnø som nå også er leder i Sørøy/Loppa fiskarlag.

Planene fremover er klare. Både Jon-Atle og Krystof bestemte seg straks at noen hadde holdt en vernende hånd over dem denne søndagen, og at de snarest mulig skal tilbake i fiskeryrket.

– Jeg har jobbet for å få en ny båt. Kanskje får jeg kjøpt sjarken «Stormhav» som jeg første gang kom hit med. 12. mars er vi tilbake på fiskefeltet, sier 44-åringen.