Muntlighet i antikken hadde en langt viktigere plass enn i vår tid; det skriftlige tilsvarende mindre. Praktisk kyndighet i retorikk – talegaver – var viktig for mange karrierer, for eksempel som embetsmann eller offiser. Publikasjon av litteratur skjedde ved opplesninger. Men hvordan snakket romerne? Kan vi vite noe om uttalen av latin i antikken? Vi har jo ikke noen morsmålsbrukere å spørre. Likevel finnes det ‘bevismateriale’; i mangel av muntlige kilder må vi bruke skriftlige. La oss begynne med onomatopoetika, ord som imiterer dyrelåter og andre lyder, for eksempel coaxare kvekke (om frosk) og tinnire klinge (jamfør lidelsen tinnitus). Ordene cuculus ‘koko-er’, altså gjøk, og mugire ‘raute’ tyder på at u-lyden ble uttalt O som i ‘sol’ – selv om norske kuer sier ‘mø’ heller enn ‘mo’!