Neste år er det 800 år siden Europa kom til Norge. I året 1226 bad kong Håkon Håkonsson broder Robert oversette fortellingen om Tristan og Isolde til norrønt. Resultatet var «Sagaen om Tristram og Isond», et bemerkelsesverdig og oversett verk. I europeisk sammenheng er dette den eldste lange versjonen som er bevart om det elskende paret – originalen skrevet av Thomas finnes det bare bruddstykker av. Men fordi den er skrevet på norrønt, har den knapt nok blitt viet oppmerksomhet internasjonalt, der Gottfried av Strasbourgs versjon har overskygget den fullstendig. I Norge har sagaen blitt oversett fordi den ikke passet inn i det nasjonale prosjektet som historien ofte har hatt i landet vårt. Forfatteren Hans E. Kinck skrev om «saltvannsmennesker» i sagaene og deres «forferdelige, uovervinnelige vitalitet», noe kristendom og ridderkultur skulle gjøre ende på.
