En av de produktive nyvinningene innen forskning de senere årene har vært mer nøyaktige metoder for tidfesting – datering – av ting eller hendelser. Ikke minst har vi sett flere eksempler på hvordan forskning på fortidas klima har kastet nytt lys over arkeologiske gåter. Spesifikke klimahendelser er blitt tidfestet og har vist seg å falle sammen med hendelser i menneskesamfunnene som arkeologene allerede har datert. Vi snakker da helst om større naturkatastrofer, som vulkanske utbrudd. Et eksempel er et vulkanutbrudd i år 43 f.Kr., som er blitt lokalisert til Alaska, og som spydde opp store mengder svovel i atmosfæren. Hendelsen resulterte i en serie med flere uår rundt Middelhavet, med sult og sykdom. Dette har vært godt dokumenterte i greske og romerske skriftkilder, uten at man har visst hva årsaken til uårene var.