Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En forsker i bilder og minner

Chris Markers søkende essayfilmer er bevisste om at våre minner stadig blir omskrevet på linje med historien.

Benjamin Yazdan

Essayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: Cinemateket

Den franske nybølgeregissøren Chris Marker (1921–2012) – født Christian Hippolyte François Georges Bouche-Villeneuve – var besatt av hvordan bilder sirkulerer, hvordan de forfører og fanger, og noen ganger kan framtre i helt nye, frigjørende forbindelser. Til dette emnet valgte han essayfilmen, som han fornyet med subjektive montasjer og uortodokse kollasjer. I januar og februar viser Cinemateket i Oslo sju filmer av Marker.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kulturtirsdag

Ned med våpnene

Vinterens mest omstridte innlegg i internasjonal kunstdebatt både drømmer seg tilbake til gamle dager og innvarsler en ny periode.

Kåre Bulie

Stolt tradisjon: Over åtte sider får Dean Kissick utdype sin forfallsfortelling i desemberutgaven av Harper’s. Den nikker til Tom Wolfes tekst «The Painted Word» fra 1975.

Midt på forsiden ruver en fargesprakende palett. Under peker stangen den er festet i, mot hånden som bærer demonstrasjonsredskapet. Over bildet står to setninger som antyder moralen i artikkelen det markedsfører: «The Painted Protest» og «How politics destroyed contemporary art».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Teater

Ambisiøst begjær

Spenningskurven flater ut i andre halvdel av «Lady Macbeth» på Det Norske Teatret.

Julie Rongved Amundsen

Gult er kult: Alva Brostens kostymer er det visuelle elementet som i størst grad bidrar til historiefortellingen i «Lady Macbeth» på Det Norske Teatret. Foto: Jens Sethzman

Lady Macbeth

Det Norske Teatret

Fritt etter Nikolaj Leskovs novelle «Lady Macbeth fra Mtensk»

Dramatisering og regi: Melanie Mederlind

Oversettelse: Ingrid Weme Nilsen

Med: Julie Moe Sandø, Iselin Shumba, Kyrre Hellum, Leo Magnus de la Nuez med flere.

Den russiske forfatteren Nikolaj Leskovs novelle «Lady Macbeth fra Mtsensk» (1865)handler om den unge Katerina som giftes bort til en eldre kjøpmann. Fra å ha levd et fritt og fattig liv går hun inn i en gudsjammerlig kjedelig hverdag som frue på gården. Når mannen begir seg ut på en forretningsreise, innleder hun et forhold til stallgutten Sergej. Ikke lenge etter er hun beredt til å fjerne alt og alle som står i hennes vei for å få ham, gården og forretningene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn