For første – og kanskje siste – gang framhevet en statsleder at makt ikke skal utøves gjennom vold og tvang, men gjennom overbevisning og ikkevold.
Den greske antikken blir gjerne hyllet for å stille grunnleggende spørsmål om meninga med livet og hvordan et godt samfunn bør se ut. Men slike tanker var sjølsagt langt fra enestående, og det er mye å lære – eller utfordres av – om vi retter blikket ut over vår vestlige navle. Det bør ikke overraske; universelle temaer er som kjent universelle. Omtrent på samme tid som de mest kjente greske filosofene finner vi ikke bare Konfutse (551–479 fvt.) i Kina, men også indiske tenkere med røtter i områdets mange religiøse retninger. Når Ashoka (c. 304–233/232 fvt.), tredje keiser i Maurya-imperiet, står i en særstilling, er det fordi han etterlot seg et rikholdig kildemateriale i form av etiske påbud eller anbefalinger. Sjøl om mye fortsatt er ukjent om hans liv, er det ut fra kritiske tekststudier nå mulig å foreta dateringer og trekke opp tidslinjer.
