Så lydløst himlen snedde ned
rundt gatelyktens blide ring.
– Du skulle vært et annet sted.
Du skulle tenkt på andre ting.
Små snefnugg svaiet ned på skrå
og festet stjerner i ditt hår.
– Slik var det visst engang. Men når?
Det tør jeg ikke huske på.
Hvor vinteren var god og hvit
når gatens svimle perlebånd
av lys som svingte hit og dit
ble tent av en usynlig hånd!
Vi stanset ved vår gamle grind.
Det ble godnatt og ikke mer.
Så lykkelig en var. Så blind.
– Det sner og sner.
I dag sner himlen lydløst ned
rundt blendingslyktens svarte ring.
Du skulle vært et annet sted.
Du skulle tenkt på andre ting.
.
