De beste opplevelsene er de man deler med andre, sies det. Men stemmer det? Jeg er ikke lenger så sikker etter 2024, året da min sterkeste kulturopplevelse også var mitt første solo-kinobesøk.
Mordmistenkte Luigi Mangione
Drapsmann med Goodreads-konto
Blant incel-krigere på internett finnes en teori: Er du en stygg mann, må du ligge lavt, ikke være pågående overfor damer, drive med kriminalitet og så videre. Er du kjekk, kan du koste på deg hvilke overskridelser som helst.
«1969 – True. Crime. Theatre» er en forestilling om å søke sannheten for fedrenes synder. Og om samtidas yndlingssjanger.
Forbrytelse uten straff
AnmeldelseJulie Rongved Amundsen
1969 – True. Crime. Theatre
Av Pendry/Pettersen
Black Box teater
Skuespiller og dramatiker: Kate Pendry
Regi: Mads Sjøgård Pettersen Lys: Oscar Udbye Komponist: Audun Aschim Kostyme: Anne Oortwijn
Kate Pendry kommer inn på en tom, svart scene, ikledd svart bukse og genser og en elegant svart halvlang 60-tallskåpe. Innledningsvis går hun nesten i ett med veggen før hun begynner å snakke om året 1969 og fødebyen London. I en rytme som gir assosiasjoner til spoken word eller beat-poesi, plasserer hun effektivt kjent kulturhistorie i en brutalt klassedelt britisk hovedstad. Inn i dette landskapet plasserer hun også seg selv.