Å tippe hvilke filmskapere som vil bli stående om hundre år, er en vrien øvelse. For det første er kunstformen pur ung i et historisk perspektiv. For det andre avhenger alt av trender, ideologi, realhistorie og ikke minst hvilke filmer som konserveres og restaureres. Men for hvert år blir jeg bare sikrere på at Jean-Luc Godard (1930–1922) vil være et selvsagt referansepunkt i evinnelig tid. Ikke som museumsgjenstand, men som grunnlag for ny kunst i nye og kjente medieformater.