Sammen med lakseoppdretter Roger Hofseth er Knut Flakk initiativtaker til Aksjon for norsk eierskap. Organisasjonen er en av flere som de siste årene har oppstått med det formål å fjerne formuesskatt på det de kaller arbeidende kapital.

Flakk og hans familie har en formue på til sammen tre milliarder kroner, ifølge Kapital. Ifølge Klassekampens utregninger betalte familien en effektiv skattesats på 024 prosent i formuesskatt i 2023.

Det er godt under en firedel av den formelle satsen og skyldes at staten verdsetter selskapene deres lavt, i tillegg til at formue som er plassert i aksjer, får en rabatt på 20 prosent før skatten fastsettes.

– 0,24 prosent høres ikke så veldig mye ut.

– Jo. Om det er 0,2 eller 0,1, det er ikke det som er poenget. Poenget er at det er en belastning på titalls milliarder på norskeide bedrifter, sier Flakk. Flakk Gruppen har eierinteresser i blant annet klesproduksjon og helikopterutleie.

Mener den treffer feil

Flakks skattesats er høyere enn hotellkongen Petter Stordalens 0,08 prosent, men lavere enn Witzøes 0,69 prosent. Forskjellene skyldes måten staten verdsetter ulike eiendeler på, så vel som politisk ønsket skatterabatt.

Ifølge Flakk har han skrinlagt tre reiselivsprosjekter på grunn av formuesskatt.

– Mekanismen er veldig enkel. Vi må betale betydelige beløp i formuesskatt til staten, og for å gjøre det, så er vi nødt til å ta ut utbytte fra selskapet, sier han.

Formuesskatten treffer norskeide, private bedrifter og arbeidsplasser, sier Flakk.

– Man framstiller det som en skatt som treffer de rike, men det er ikke det som skjer.

– Men den treffer jo de rike. Den treffer jo deg.

– Men prøv å forstå hva jeg sier, da. Cirka to prosent av vår formue er det vi kan kalle private verdier. Hus, hytte, bil, båt og det som måtte være. 98 prosent er investert i bedriftene for å skape vekst og utvikling for å skape arbeidsplasser. Vi har jo ikke private midler som vi kan bruke til å betale den formuesskatten.

De siste fem årene har Flakk i sum hatt en skattbar inntekt på omtrent 130 millioner og betalt 60 millioner i skatt.

– Det er en differanse på 70 millioner, som du har sittet igjen med. Så er det egentlig riktig å si at det bare er formuesskatten som har gjort at du har tatt ut penger av bedriften?

– Nei, det har jeg ikke sagt. Men den skatten, eller den formuesskatten, den er iallfall en belastning for bedriften. Og så har jeg også tatt ut fordi jeg mistenkte at regjeringen kom til å øke utbytteskatten. Da var det bedre å ta det ut før den satsen ble økt, enn å vente til den faktisk ble økt, sier Flakk.

Arbeidende kapital

Flakk er svært opptatt av skillet mellom det han kaller privat og arbeidende kapital. I Store norske leksikons artikkel om arbeidende kapital kalles det «en upresis betegnelse som hovedsakelig brukes i det politiske ordskiftet, særlig i debatten om formuesskatt der enkelte tar til orde for at arbeidende kapital ikke skal beregnes i skattegrunnlaget».

De borgerlige partiene har trykket begrepet til sitt bryst. Høyre regner aksjer og driftsmidler som arbeidende kapital, som de vil fjerne formuesskatt på. Flakk går lengre og vil regne med også bankinnskudd.

– Du har jo ikke noen glede av det før du har tatt det ut, sier han.

Mens Flakk gjerne betaler formuesskatt på de to prosentene av familieformuen han mener er privat, motsetter han seg å skulle betale skatt på aksjene sine.

– Da ville du redusert formuesskatten din med 98 prosent?

– Ja, det vil det i praksis si, men de 98 prosentene er jo nettopp den delen som treffer og ødelegger bedriftene.

– Selskapsskatt er OK

Flakk mener det er urimelig at norske eiere må betale formuesskatten, mens utenlandske slipper. Dessuten synes han det er galt å ha en skatt man må betale uansett om forretningene går bra eller dårlig.

– Men så hadde du framsynet til å ta ut 70–80 millioner i utbytte i 2021. Og det er jo noe av det Statistisk sentralbyrå peker på også, at eiere klarer å planlegge så de har penger til å betale skatten sin.

– Men de 70–80 millionene, de har jo tappa bedriften, ikke sant?

– Det påvirker bedriften og dens evne til å investere at selskapsskatten er på 22 prosent og ikke 15 prosent også.

– Ja, men jeg mener at selskapsskatten er helt OK, for den betaler vi basert på det overskuddet som skapes. Hvis du tjener penger, så betaler du 22 prosent. Hvis du taper penger, så betaler du ingenting. Det er en helt annen situasjon. Dessuten, den skatten er jo lik uansett eierskap, om det er norsk, utenlandsk eller stat.

Ifølge Flakk gjør formuesskatten at den samla skatteregningen til norskeide bedrifter sannsynligvis ender på over 30 prosent. Han sier at både utbytteskatten og formuesskatten er skatter som treffer selskapet.

– Hva med inntektsskatten de ansatte betaler, regner du den som en skatt på selskapet? Hvis den var lavere, ville selskapet hatt lavere lønnskostnader, mens de ansatte kunne sitte igjen med det samme.

– Nei, det er en privatskatt. Det tilsvarer selskapsskatten. Staten tar jo av de inntektene, mens formuesskatten treffer uavhengig av om du tjener penger eller ikke, og den treffer selskapet, sier han.