Kanskje har du også lagt merke til det, på en av bussreisene dine til jobb eller trening: hvordan sjåførene alltid løfter hånda til hilsen når de møter en kollega på veien. Ofte gjør det meg litt rørt. Alle bussjåfører kjenner hverandre neppe personlig, så den løftede hånda er mer å anse som en kort, men ikke mindre betydningsfull anerkjennelse to likemenn imellom: det er to som kjenner hverandre igjen og som ser hverandre, i en større mengde av for det meste fremmede trafikanter.
Når produktiviteten øker på andre felt, blir det dyrere å holde seg med kunst og kultur. Men har vi råd til å la være?