Skal landet legges brakk for klimaregnskapets skyld?
Kua, sauen og geita må betale prisen for at vi har et forbruk langt over jordas tålegrenser.

Til sammen 67 prosent av alt jordbruksareal i drift i Norge er grovfôr (gras til drøvtyggere). I Nord-Norge, på Vestlandet og Agder utgjør omtrent alt jordbruksarealet i drift grovfôr. Det betyr at dersom Norge skal ha en matproduksjon i hele landet, vil drøvtyggerhold være en forutsetning. Problemet – i et samfunn der vi i snitt kjøper, men også kvitter oss med 23 kilo klær i året, pusser opp boligen i snitt hvert tredje år, kaster 84,7 kilo mat i året, har varme på i alle rom, velger å fly til utlandet for å koble av i stedet for å feriere i nærområdet, kjøper julegaver til hele den utvida familien og har et forbruk langt over det jordas ressurser tillater – er at kua, sauen og geita må betale. I form av å produsere mindre metan eller reduseres kraftig i antall og dermed legge store deler av landet vårt brakk.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent