Det er ikke ofte jeg er grunnleggende uenig med Bjørgulv Braanen. Men hans innlegg i Klassekampen 27. oktober kan – dessverre – stå som symptomatisk for et standpunkt som ikke bringer debatten om såkalt aktiv dødshjelp videre. Han skriver blant annet: «Den økende tendensen til å begrunne alt i navnet til en ytterliggående individuell frihet strider, slik jeg ser det, mot dype menneskelige og samfunnsmessige erfaringer». Og avslutningsvis når han skriver: «Hvis fellesskapet vi er en del av; familien, lokalsamfunnet, nasjonen, staten – og normene som holder det hele oppe – går under, går også vi som individer under. Hvordan mennesker dør i vårt samfunn, er derfor et anliggende for oss alle».