Jeg kjører i et endeløst hav av solsikker, hvete og durra. Det eneste som bryter opp det monotone landskapet er kirkene, som til gjengjeld kommer med stadig kortere mellomrom. Den siste halvtimen har det vært minst ett trossamfunn per kvadratkilometer. Det kan umulig finnes nok folk til å fylle kirkebenkene.