Det er et paradoks: I en tid hvor den sosiale mobiliteten har blitt mindre, vokser det godt i litteraturen som består av selvbiografiske jeg-fortellinger om klassereisen. De skrives og gis ut på fransk, dansk og engelsk av så vidt forskjellige forfattere som Édouard Louis, Thomas Korsgaard og Douglas Stuart, og når de blir oversatt, trykker norske kritikere og lesere romanene (som det oftest er) til sitt bryst.