Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En snarvei via EU gjør jobben med å kontrollere sårbare arbeidsinnvandrere vanskelig for Arbeidstilsynet.

Svarte hull i regelverket

KronikkKristin Alsos, Johanne Stenseth Huseby og Anne Mette Ødegård (Forskere ved Fafo)

UNDER RADAREN: Arbeidstakere fra land utenfor EØS som sendes til Norge for å jobbe på oppdrag i Norge, er blant de aller mest sårbare, og mange lever under dårlige forhold. Samtidig mangler Arbeidstilsynet verktøy for å føre tilsyn med disse, skriver forfatterne. ILLUSTRASJONSFOTO: ARBEIDSTILSYNET

Utstasjonering eller utsending av arbeidstakere fra tredjeland – det vil si land utenfor EØS-området – er et økende, men uoversiktlig fenomen. Det er vanskelig å si noe om omfanget. Dette er heller ikke et tema som har vært framme i den offentlige debatten om arbeids- og tjenesteinnvandring. Kunnskapen om og oppmerksomheten rundt fenomenet er derfor svært lavt. Bruk av tredjelandsborgere kan imidlertid bli mer aktuelt i årene framover, dersom tilstrømmingen av arbeidskraft fra Sentral- og Øst-Europa blir mindre.

Svar til Skurdal

DebattSakprosaFrida Skatvik (Frilanskritiker)

Et godt journalistisk prinsipp er å gjengi andre på en måte slik at de som blir omtalt, kjenner seg igjen. Når Klassekampens redaktør skriver på lederplass 10. oktober at jeg har til intensjon om å få «Å tenke med Zapffe» sensurert og trukket, kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Mitt varsel til Forskningsetisk utvalg handler ikke om at jeg har moralsk panikk og skjulte motiver om å få ytringer trukket, men om kvalitet, originalitet og godt håndverk i sakprosa.

Raude varselljos

DebattRaudtRagnar Frimann Nordgreen (Vinje)

Ikkje so få misnøgde arbeidarpartifolk leikar med Raudt-tanken. Det er partifolk som ynskjer at Arbeidarpartiet skal ta steg vekk frå marknadsliberalismen; som er frustrerte over at partileiinga og «sersjantnivået» ikkje viser teikn til å gjera dette; som ynskjer sterkare medvit om at Arbeidarpartiet er eit sosialdemokratisk parti, med alt det burde innebera. Det er partikameratar som meiner Raudt-folk som Mímir Kristjánsson, til dels òg Bjørnar Moxnes vel so mykje som eigne partifelagar stend for den politikken som burde vera Arbeidarpartiet sin.