Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Svarte hull i regelverket

En snarvei via EU gjør jobben med å kontrollere sårbare arbeidsinnvandrere vanskelig for Arbeidstilsynet.

Kristin Alsos, Johanne Stenseth Huseby og Anne Mette Ødegård (Forskere ved Fafo)

UNDER RADAREN: Arbeidstakere fra land utenfor EØS som sendes til Norge for å jobbe på oppdrag i Norge, er blant de aller mest sårbare, og mange lever under dårlige forhold. Samtidig mangler Arbeidstilsynet verktøy for å føre tilsyn med disse, skriver forfatterne. ILLUSTRASJONSFOTO: ARBEIDSTILSYNET

Utstasjonering eller utsending av arbeidstakere fra tredjeland – det vil si land utenfor EØS-området – er et økende, men uoversiktlig fenomen. Det er vanskelig å si noe om omfanget. Dette er heller ikke et tema som har vært framme i den offentlige debatten om arbeids- og tjenesteinnvandring. Kunnskapen om og oppmerksomheten rundt fenomenet er derfor svært lavt. Bruk av tredjelandsborgere kan imidlertid bli mer aktuelt i årene framover, dersom tilstrømmingen av arbeidskraft fra Sentral- og Øst-Europa blir mindre.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattSakprosa

Svar til Skurdal

Frida Skatvik (Frilanskritiker)

Et godt journalistisk prinsipp er å gjengi andre på en måte slik at de som blir omtalt, kjenner seg igjen. Når Klassekampens redaktør skriver på lederplass 10. oktober at jeg har til intensjon om å få «Å tenke med Zapffe» sensurert og trukket, kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Mitt varsel til Forskningsetisk utvalg handler ikke om at jeg har moralsk panikk og skjulte motiver om å få ytringer trukket, men om kvalitet, originalitet og godt håndverk i sakprosa.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattRaudt

Raude varselljos

Ragnar Frimann Nordgreen (Vinje)

Ikkje so få misnøgde arbeidarpartifolk leikar med Raudt-tanken. Det er partifolk som ynskjer at Arbeidarpartiet skal ta steg vekk frå marknadsliberalismen; som er frustrerte over at partileiinga og «sersjantnivået» ikkje viser teikn til å gjera dette; som ynskjer sterkare medvit om at Arbeidarpartiet er eit sosialdemokratisk parti, med alt det burde innebera. Det er partikameratar som meiner Raudt-folk som Mímir Kristjánsson, til dels òg Bjørnar Moxnes vel so mykje som eigne partifelagar stend for den politikken som burde vera Arbeidarpartiet sin.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn