De få referansene til Gefjon kan tolkes i begge retninger. Den eldste skriftlige kilden er skaldediktet Ragnarsdråpa fra slutten av 900-tallet. Skalden Brage skildrer ulike mytiske scener malt på et skjold. En scene framstilte hvordan Gefjons pløying med okser: «Gefjon dro, glad for gullet, Danmarks forøkelse i rask fart bort fra Gylve, slik at det sto damp opp fra trekkdyrene; oksene bar fire hoder og åtte øyne, der de gikk foran den store, løsrevne gressrike øy.» Hvem Gylve er og hvorfor Gefjon blir glad for gullet, får vi ikke vite i diktet, men i Snorres fortolkning av myten i Snorres Edda og i Ynglinge-saga.