Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Investering i usikkerhetspolitikk

DebattForsvarspolitikkArne Overrein (SV-medlem)

Det er flere ting som er oppsiktsvekkende ved kronikken «En investering i norsk sikkerhet» i Klassekampen 17. september, skrevet av forskerne Sagild, Lilleaas og Tunsjø. Viktigst er vel at de skriver at grunnen til at vi har fått det norske forsvarsforliket med dobling av forsvarsutgiftene over en tolvårsperiode og med tilslutning fra SV og Rødt, ikke er Russland som er en trussel mot Norge. Russland er ifølge forfatterne svekket (jeg er enig). Grunnen er derimot at Norge trengs i Øst-Asia, for å sikre «USAs dominerende posisjon» i verden. Her må Norge bare følge USAs prioritering som går ut på at Kina er «hovedutfordringen». Kina er en trussel ikke fordi de truer USA med krig, og langt mindre Europa, men ganske enkelt fordi Kina har «makt nok til å undergrave USAs dominerende posisjon».

Mer demokrati i energipolitikken

DebattFornybardirektivetSofie Marhaug (2. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité og i Rødt)

Ola Elvestuen skriver hoverende om fornybardirektivet (17. september), og avviser at direktivet vil påvirke det kommunale selvstyret negativt. Bakgrunnen for dette, er at Kommunesektorens organisasjon (KS) har laget en utredning som konkluderer med at kommunenes vetorett i vindkraftsaker kan opprettholdes.

Har vi en vei til integrering?

DebattIntegreringBengt Andersen (Forskningsleder AFI/Oslomet)

I gårsdagens avis skriver Muneeb Iqbal om sine erfaringer fra Furuset i Groruddalen i et innlegg om hvordan man kan «håndtere de komplekse integreringsutfordringene vi står overfor.» Det er lett å si seg enig med Iqbal i at «frykt ikke er veien til integrering,» men det er nok vanskeligere å slå fast hva integrering er, hvilke veier som leder dit og ikke minst hvor veiene til slutt ender opp. Hvis målet er «et samfunn der mennesker fra ulike bakgrunner kan leve sammen i respekt og forståelse», er kanskje ikke Furuset det beste eksempelet. Dessverre. Riktignok er Furuset et mangfoldig område. Samtidig er dette et sted der personer med majoritetsbakgrunn i relativ liten grad velger å flytte til og i relativ stor grad har valgt å flytte bort fra. Da vi studerte stedstilhørighet på Furuset, så vi at mange likte stedets mangfold, men mange andre ikke virket så interessert i å delta i det lokale integreringsarbeidet. Snarere ønsket disse å flytte bort fra Furuset. Blant årsakene var at man var misfornøyde med skolene, at stedet ikke opplevdes trygt og at «mangfoldet» virket fremmedgjørende.