aprikostrærne finnes
ikke lenger
der krigene
har drept røttene
aprikostrærne finnes
ikke lenger
så lenge urskogen
kveles av hender
uten ydmykhet
aprikostrærne finnes
på ny
når vinden
sår et hjerte
ute på de utmagrede jordene
Marilynne Robinsons første roman, «Huset ved broen» fra 1980, innledet et unikt forfatterskap. Gjenutgivelsen er en begivenhet.
En delt sorg
Marilynne Robinson
Huset ved broen
Roman
Oversatt av Ingrid Haug
Cappelen Damm 2024, 222 sider
Hovedpersonen i Marilynne Robinsons «Huset ved broen» overgår de fleste fortellere man kan møte i en debutroman. Ruth har det man tidligere kalte vidd: Hun kombinerer forstand med en særegen skriftlig formuleringsevne. Muntlig kan hun i romanen framstå spak, der hun som foreldreløs tenåring lever nær den mer aktive søsteren Lucille. Men idet Ruth forteller, fra et tidspunkt senere i livet, er det knapt grenser for hvilke perspektiver hun kan trekke inn. Hun skildrer forferdelige hendelser i egen familie, en slags white trash i nord, i delstaten Idaho, noen tiår tilbake i tid. Morfaren dør i en togulykke, moren tar livet sitt. Begge havner i sjøen. Andre voksne viser mangelfulle omsorgsevner. En flom får gravene på kirkegården til å synke, slik at de ligner «hule eller slunkne mager.» Unge Ruth famler seg fram i et goldt landskap.