Djevelen er i detaljene. Som når fortelleren i Jonathan Littells prisvinnende roman «De velvillige», den tidligere SS-offiseren Maximillien Aue, erindrer massedrapet på jøder i Kyiv i 1941: Detaljer om ofrene, som tror de skal evakueres og har fulgt instruksen om maks 50 kilo bagasje. Om «sardinpakkingen», tyskernes navn på samlebåndsmetoden for henrettelsene. Om bødlenes lunsjpause, der dagens rett er blodpølse.