I et innlegg 18. juli skriver Sigrid Røyseng godt om musikk som viktig ressurs for vår nasjonale beredskap, som uttrykk for motstand og håp. Under pandemien ble kulturlivet ikke regnet å ha en «kritisk samfunnsfunksjon». Det var naturligvis en grov feilvurdering. Nå gjentas denne tankeløsheten i arbeidet med nasjonal beredskapsplan.