Jeg har kjempet i årevis for og med Julian Assange, men min første reaksjon til nyheten om at han er fri, var: Nå møter han en verden som ser (og er) mye verre ut enn den han forlot da han ble fengslet. Tenk bare på hva som har skjedd de siste fem årene: pandemi, kriger, et større omfang av økologiske kriser … I stedet for å hengi oss til tomme jubelrop, er det på tide å stille det «store» spørsmålet: I hvilken grad er vi som puster inn den friske lufta utenfor fengselsmurene, fortsatt frie?