Med utgangspunkt i lignelsen om arbeiderne i vingården i Matteusevangeliet kapittel 20, har den fromme kristne som arbeider for Guds rike, blitt sammenliknet med en gartner, en arbeider i Herrens vingård. Den samme ideen finner vi blant de første eneboerne som trakk ut i Egypts ørken, de skulle, i tråd med profetier fra Jesaja, forvandle ørkenen til en fruktbar hage. Men en annen måte å knytte hagen og det fromme livet sammen på er ved å framstille de kristne som blomstene, ikke arbeiderne, på Guds blomstereng. Dette bildet er utgangspunktet for en av de sentrale bøkene i den bysantinske litteraturen, «Den åndelige eng» av Johannes Moschos (cirka 550–634). Moschos reiste rundt og besøkte klostre i Palestina, Syria og Egypt og samlet fortellinger om munker og eneboere.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
959
Anno
Den bysantinske hagehåndboka «Geoponika» ble sannsynligvis nedtegnet mellom 944 og 959. Verket var en samling av eldre tekster, noen helt fra antikken, som tok for seg alle aspekter ved hagearbeid, fra byggingen av en hage til bruk og tilberedning av urter, grønnsaker og blomster. Det er også kapitler om vær og vind, varsler og mytiske forhold og flere kapitler om vinranker, vinproduksjon og om vinkonsum. «Geoponika» var ett av flere ensyklopediske samleverk som ble produsert etter initiativ fra keiser Konstantin 7.