Denne våren leste datteren min og jeg «Vi på Saltkråkan» av Astrid Lindgren. Jeg hadde aldri lest boka før, bare sett TV-serien den er basert på – for ja, det er boka som er basert på TV-serien, og ikke omvendt – og jeg ble overrasket over å oppdage en litt annen fortelling enn den jeg var innstilt på.
Når kunstneren skal være helt fri og uten bindinger, hvilken frihet står da igjen for kunstnerens barn?