Sara Li Stensruds første roman, «Ting du kan røre», springer ut i et litterært jordsmonn som er særdeles fruktbart for tiden, i sin uærbødige tilnærming til familie, historie, arv og kvinneliv, gjerne i litterære former som sprenger den konvensjonelle familiefortellinga. Jeg leser den og finner linjer til både Mari Nilsens «Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi» (2024) og Monica Isakstuens «De små jentene» (2023). Bøkene skriver fram kvinner fanga av kvinnerollen, og om forsøk på å karre ut et eget rom i et metaforisk hus okkupert av formødrene.