Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I Nicolas Mathieus fyldige romankunst blir glødande nostalgi kjølna med iskald styringsideologi.

Forandre seg igjen

Leve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia Commons

Når eg opnar Nicolas Mathieus nye roman, synest eg med det same å høyre lyden av ein motorsykkel i natta – ei during frå ein tungsykkel i det fjerne eller lettare putring frå ein moped litt nærare. Lyden kallar snart fram eit landskap med maskiner, motorvegar og forlatne fabrikkar nord-aust i Frankrike: Det er grått og ganske tungt i skumringa, men frodigare på dagtid, då ein kan sjå elva Mosel bukte seg blå gjennom bygder og småbyar, forbi grøne åsar og fjellsider.

Skriveskolene trengs kanskje mer enn noen gang.

Skrive for livet

Nordisk rådKristina Stoltz (Forfatter)18. mai

Skriveterapi: Gir skriving ro for kropp og sjel? Etsing av eller etter Jaques Gamelin, cirka 1778. Foto: Wellcome Images/Wikimedia Commons

Mens man fra barne- og ungdomsskolen, videregående skole og de høyere undervisningsanstaltene klager over at barn og unges leseferdigheter blir dårligere og dårligere, vrimler det med skrivekurs og skriveskoler særlig i de større byene. Det er en tendens som har gjort seg gjeldende i de siste cirka 15 årene. Da jeg selv debuterte som forfatter i 2000, fantes det meg bekjent ikke andre skriveskoler enn Forfatterskolen, som ble grunnlagt i 1987 av dikter og kritiker Poul Borum, forfatter og dramatiker Ulla Ryum og dikter og semiotiker Per Aage Brandt.

«Dobbeltgjenger» er Naomi Kleins merkeligste bok, men det er også den mest velskrevne.

Naomikomplekset

AnmeldelseAstrid Hygen Meyer18. mai

Én Naomi: Naomi Klein fotografert i Oslo denne uka, i forbindelse med et foredrag i regi av Klassekampen. Foto: Christopher Olssøn

Naomi Klein

Dobbeltgjenger

Sakprosa

Oversatt av Anders Dunker

Forlaget Oktober 2023, 430 sider

Natt til forrige søndag gikk jeg ut på balkongen og så et svakt, grønt skjær over himmelen, så vidt synlig gjennom lysforurensningen fra byen: nordlys. Lyset kunne, på grunn av kraftige solstormer, observeres så langt sør som i Italia og i Oklahoma i USA. Og tilfeldigvis, fordi jeg nettopp hadde lest ut venstresidetenkeren Naomi Kleins vilt fascinerende bok «Dobbeltgjenger», klikket jeg meg av nysgjerrighet den kvelden inn på twitter/x-kontoen til en annen Naomi, den en gang nokså sentrale forfatteren og feministen Naomi Wolf. Det viste seg at hun twitret om nordlyset. Det vil si: Hun trodde ikke det var nordlys. I dunkle hentydninger og undertråder som putret av vaksineparanoia, teorier om elektromagnetisk stråling og chemtrails, kom det fram at Wolf (og myriader av andre!) mente det fargerike lysspillet var et kunstig framstilt eksperiment fra en strålelab i Alaska, finansiert av det amerikanske luftvåpenet.