Er det noe som er i ferd med å bryte seg ut gjennom den norske litteraturen? Kanskje det bare er meg, men å lese romaner føles for tida som å gå rundt i en skog der man plutselig ser en hånd vri seg oppover i mulden, med sprellende, lys levende fingre. Ondskap og demoner, hekser og golemer, alt er lov. I Knausgårds «Morgenstjernen»-serie bryter okkulte krefter fram, og nylig anmeldte jeg Morten Øens «Merdø», der porten til helvete åpner seg like utenfor Arendal. Og nå altså denne «Ete jord», der det dukker opp en … skapning … som dreper mennesker, kapper av hodene deres og erstatter sitt eget.