Mari Skurdal skriver i Klassekampen 8. mai om de siste hendelser i Rødt og Rød Ungdom: «Det skal lite til å gjøre Rødt til miniparti igjen.» I artikkelen trekker hun AKP-kortet. I Rødt skal det finnes «kriker og kroker» der «den gamle, kritisistiske kulturen fra AKP» fortsatt finnes. Jeg veit ikke hva dette betyr, men som leder av AKP i nesten firedelen av partiets eksistens er det vel ikke usannsynlig at jeg stod for denne kulturen. Kanskje befinner jeg meg i en krik eller krok i dagens Rødt også. Er det i kriken bydelsutvalget på Grünerløkka eller kroken lagsstyret i Østensjø den gamle kulturen har blomstra? Eller om det ikke gjelder meg, så er det kan hende kulturen under AKP-ledere som Kjersti Ericsson og Siri Jensen som stikker seg fram igjen?