«Snart er eg natt» kan ein lese som ein norsk bygdeutgåve av Virginia Woolfs «A Room on One’s own».

Tverr jubilant

MeldingGeir Pollen11. mai

Utradisjonell: Ein hundreåring med kreft i skjelettet er ein nådelaus forteljar i Elin Eika Bringas roman. Foto: Christopher Helberg

Elin Eika Bringas debutroman «Snart er eg natt» byrjar og sluttar med at Gonhild Lunden, bebuar på sjukeheimen i Bø, får besøk av Tirill, nyutdanna journalist i lokalavisa. Anledninga er at Gonhild straks skal runde 100 år, ei storhending ho gjer sitt beste for å sabotere. Intervjusjangeren har ho eit heller ambivalent forhold til:

Den prisvinnende Dickens-pastisjens samfunnskritikk mangler heltens viktigste ingrediens.

Nedenom og hjem

AnmeldelseEirik Riis Mossefinn11. mai

Forlegg: Dickens’ David Copperfield tegnet av Halbot K. Browne i 1849.

Barbara Kingsolver har både et usedvanlig kult etternavn og lagt listen høyt for seg selv. Ved å lage en moderne versjon av Charles Dickens’ «David Copperfield», ber hun om å bli sammenlignet med en av den moderne romanens totempæler. Hvordan unngå at skyggen fra den totempælen helt omslutter ditt eget verk?

Med en nøktern framstilling viser Øivind Andersen hvorfor man bør lese Homer.

Hevn, kløkt og velvilje

AnmeldelseTom Egil Hverven11. mai

Sirenesang: Sirenene i Odysseen, illustrert av John Flaxman, cirka 1810. Foto: Wikimedia Commons

Til tross for at vi vet svært lite om ham, regnes Homer som den første dikteren i vår verdensdel, forfatter av to epos nedfelt i gresk skrift for om lag 2700 år siden. Iliaden og Odysseen utgjør starten på europeisk litteratur, med omfattende ettervirkninger i skuespill, poesi, romaner, filmer og dataspill fram til vår tid. Særlig reiseskildringen i Odysseen har satt varige spor. Likevel virker det som eposene blir lite lest. Kanskje har flere det som meg. De norske gjendiktningene har blitt stående urørt lenge.