At familier splittes fordi en av foreldrene har brutt utlendingsloven, har Klassekampen skrevet om flere ganger. Onsdag kom en god nyhet for denne gruppa: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har bedt Utlendingsdirektoratet (UDI) om en midlertidig stans i utvisningssaker som berører barn, i påvente av regelendringer. Det skjer som følge av et SV-gjennomslag i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Nå gjenstår det å se hvor bredt instruksen vil favne.
Kva kan folk i diskusjonen om kjønn faktisk tenkjast å vere samde om?
Sunn fornuft
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/47628456d1eddd5e68febf1fb579eb4e1ebec8a4-1168x1732.png?w=1168&q=80&auto=format)
Går det an å gje sunn fornuft eit fotfeste i diskusjonen om genus- og kjønnsidentitet? Allereie når ein spør slik, er det nok til å skape forventingar om at det no kjem eit reaksjonært utfall. Så gale er det faktisk blitt. Men min påstand er at me som i utgangspunktet vil ha eit mangfald av genusuttrykk og eit samfunn der folk føler seg vel med eige og andre sitt kjønn, i altfor stor grad har overlate den sunne fornufta og bondevettet til slike som er meir interesserte i einfald enn mangfald. Dette feltet utgjer no éi av dei fremste slagmarkene i dei pågåande kulturkrigane, og desse krigane blir utkjempa over kroppane til menneske som dels har det vondt og vanskeleg. Slik kan me ikkje ha det.