Når minoritetspersoner med innvandringsbakgrunn opplever diskriminering, påvirker det helsa. Særlig muslimer får dårligere helse av å oppleve å bli diskriminert. Det viser en fersk studie.

Dilara Uzun (23) er ikke overrasket over funnene. Vi møter Uzun, som selv er norskfødt muslim, på Furuset i Oslo. Selv har hun ikke opplevd mye diskriminering, men forteller at hun kjenner på fordommer.

– Ikke uttalte, men jeg kan føle på det i for eksempel jobbsammenheng. «Kan hun gjøre en like god jobb som oss?», at etniske nordmenn tenker det, sier hun.

Studien tar for seg sammenhengen mellom opplevd diskriminering og helse hos minoritetspersoner, både norskfødte og innvandrere, med ulike religiøse tilhørigheter. Muslimer på tvers av generasjoner kommer dårligst ut, spesielt de som er norskfødte.

– Veldig urovekkende

Nesten 56 prosent av norskfødte muslimer i undersøkelsen svarer ja på spørsmål om de har opplevd diskriminering i løpet av de siste 12 månedene, ved ulike samfunnsarenaer som skole, jobb, butikken eller fra politiet.

– Det er veldig urovekkende. Hadde vi spurt om de hadde opplevd diskriminering over en lengre periode, hadde tallet vært mye høyere, sier lege og forsker Bushra Ishaq ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo, en av personene bak undersøkelsen.

Studien viser en klar sammenheng mellom opplevd diskriminering og dårlig mental helse og dårlig generell helse hos innvandrermuslimer. Hos norskfødte muslimer er disse sammenhengene enda sterkere.

Ishaq sier at funnene i studien er unike.

– Ifølge litteratursøk er dette den første befolkningsstudien i verden som inkluderer mer enn to nasjonaliteter og vestligfødte.

Tidligere forskning har ofte vist en sammenheng mellom opplevd diskriminering og dårlig mental helse blant personer med innvandringsbakgrunn.

Det nye i denne studien er å ta med generell helse og å se på muslimer som én gruppe.

– Det er en gruppe som topper hatkriminaliteten, og som majoritetssamfunnet rapporterer mest negative holdninger til, sier Ishaq.

Hun håper studien kan være med på å avkrefte at dårlig helse hos muslimer kommer av kultur.

Viser til flere årsaker

At norskfødte muslimer kommer dårligere ut enn innvandrermuslimer i studien, har flere årsaker, ifølge Ishaq. For det første tror hun at norskfødte er mer opptatt av å bli akseptert som nordmenn enn foreldregenerasjonen er.

– Traumet av diskriminering kan se ut til å ha større effekt på helsa hos oss enn hos dem, sier hun.

Hun peker også på at norskfødte muslimer har en «større kontaktflate» med samfunnet enn innvandrermuslimer, og dermed flere arenaer der de kan oppleve diskriminering på.

«Vi står i ­mange ­kamper.»

— Bushra Ishaq, lege, forfatter og forsker

Samtidig aksepterer norskfødte muslimer i mindre grad diskriminering enn innvandrermuslimer, mener Ishaq. Hun forteller at mora hennes nylig opplevde at en butikkansatt fulgte etter henne ut av en butikk.

– Sikkert for å se om hun stjal, sier Ishaq.

Mora sa det ikke var så farlig, og ville likevel fortsette å handle i butikken.

– Jeg ville aldri fortsatt med det, sier Ishaq.

Maner til innsats

I analysene bak studien har forskerne justert for faktorer som alder, kjønn, utdanning og sosioøkonomisk status.

– En kunne tenke seg at muslimer kommer dårligere ut enn andre fordi de har dårligere utdanning eller lavere sosioøkonomisk status. Men vi har prøvd å ta bort effekten av disse faktorene, og selv da ser vi at diskriminering har en sammenheng med uhelse, sier Ishaq.

Hun mener at en må slutte å legge skylda for dårlig helse over på folk med innvandringsbakgrunn.

– Det er rart at det fremdeles er betent å bruke ordene rasisme og diskriming. Diskriminering er et samfunnsproblem, sier hun.

Ishaq vil at diskriminering skal defineres som et folkehelseproblem.

– Vi trenger en helhetlig innsats for å få ned tallene på diskriminering. Vi som samfunn kan gjøre noe med dette.

Forskeren mener det er for få instanser hvor man kan rapportere om diskriminering.

– Aktørene som diskriminerer, holdes ikke ansvarlig, sier Ishaq.

Ser en presset generasjon

På Deichman Furuset er det flere norskfødte muslimer som kjenner seg igjen i funnene. To kvinnelige lærerstudenter, som ønsker å være anonyme, lurer på om navnene deres, som ikke lyder norske, er årsaken til at de ikke får jobb. Ei som bærer hijab, sier hun har søkt på over 20 stillinger, men bare blitt innkalt til ett intervju.

– Tankene går jo rett til om det er navnet mitt eller utseendet som har skylda, sier hun.

Dilara Uzun tror norskfødte muslimer kjenner mye press, både innenfra og utenfra, på å være god nok.

– Man kan føle at «jeg er ikke bra nok muslim, familien mener jeg ikke er bra nok, jobb går ikke bra nok».

Uzun mener også at norskfødte muslimer kan oppleve et religiøst press.

– Det er høye krav til hvordan du skal representere islam. Gjør du noe som ikke faller inn under en gitt definisjon av islamsk, kan du få kommentarer på det, sier hun.

Hun har opplevd å få indirekte signaler om at hun gjør noe «feil», som at hun ikke går med hijab.

– Men de aller fleste har god forståelse av at vi praktiserer religionen vår på ulike måter, understreker hun.

Hun tror mange muslimer kan føle at norske medier representerer islam feil, og derfor føle et ansvar for å korrigere bildet.

Bushra Ishaq tror dagens generasjon av norskfødte muslimer er en «presset generasjon».

– Vi står i mange kamper, og er derfor også sårbare. Jeg håper neste generasjon slipper det, sier hun.