Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Falsk trygghet

Norske og svenske kommuner behandler voldelige menn med sinnemestring. Det kan gi kvinner falske forhåpninger.

Kajsa Ekis Ekman (svensk forfatter og journalist)

UFORBEDERLIG: En voldsmann kommer til å gjenta sin oppførsel overfor enhver kvinne han lever sammen med resten av livet, skriver forfatteren. Arkivillustrasjon: Knut Løvås

I USA skjedde det på 2000-tallet litt av en revolusjon i forståelsen av menns vold mot kvinner. Mens man tidligere hadde sett på vold som et resultat av mannens følelser – sinne, stress, mindreverdighetskomplekser – innså man nå at det handlet om mannens tanker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Gaza

Elskede Gaza

Jeg skal aldri slutte å fortelle folk hvordan det var, det Gaza jeg ble kjent med.

Hanne Lossius

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

I en eske i gangen ligger Gaza-telefonen min. En liten sort Nokia med palestinsk nummer og SIM-kort. Telefonen min som folk ringte hvis okkupasjonshæren bombet, for å passe på at jeg ikke ble redd, og vennlig latter da de skjønte hvor redd jeg faktisk hadde vært.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Yrkesskadeparadokset

Jo større risikoen er for at du skader deg på jobb, desto mindre er sannsynligheten for at du får yrkesskadeerstatning.

Iren Mari Luther (Leder yrkesseksjon helse og sosial, Fagforbundet), Ingunn Reistad Jacobsen (Leder yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Fagforbundet) og Freddy André Øvstegård (Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite (SV))

SAMFUNNSKRITISKE: Brannmenn risikerer helsa på jobb, og mye tyder på at yrket fører til økt risiko for prostatakreft. Det får de ikke erstatning for, skriver forfatterne. Foto: Christopher Olssøn

Debatten om yrkesskadedekning er typisk for hvilke stemmer som lettest blir hørt i samfunnsdebatten. Fokuset har den siste tiden vært på om man er dekket på hjemmekontoret. Yrkesskadedekning på hjemmekontor er viktig for mange norske arbeidstakere, men gjelder særlig folk med høyere utdanning og mulighet til å planlegge arbeidet sitt selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn