Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det Norske Teatrets «Einkvan» er første ur­premiere på et Jon Fosse-stykke etter Nobelprisen.

Sammen alene

Starten og slutten: Badekaret, der både Preben Hodneland og Vetle Bergan ender opp, sender tankene til både fødsel og død. Foto: Monica Tormassy, Det Norske Teatret

Einkvan

Av Jon Fosse Det Norske Teatret

Regi: Kjersti Horn

Scenografi og kostyme: Sven Haraldsson

Video: Mads Sjøgård Pettersen

Lys: Oscar Udbye

Komponist: Erik Hedin

Med: Preben Hodneland, Vetle Bergan, Marianne Krog, Hilde Olausson, Per Schaaning, Jon Bleiklie Devik.

Plast som henger ned fra taket rammer inn scenen så vi ikke kan se den. Scenen framstår steril, noe som sender tankene til et sykehus, og siden vi bare så vidt kan skimte det som skjer på innsida, er det som om det skal skje noe privat der inne. Til gjengjeld viser to store skjermer nærbilder av kropp i vann. Først er de litt uklare, men etter hvert skimtes et øre med en gullring, deler av et ansikt og noen fingre. Vannet styrker opplevelsen av det sterile, det er som om menneskene her eksisterer utenfor tid og rom, bare som kropp.