Som forskningsdisiplin har bysantinistikken en spesiell posisjon. Den bysantinske historien hører ikke hjemme i ett land som kan sies å være Bysants rettmessige arving. Den har ikke hatt en naturlig plass i den vestlige historieskrivingen siden den tilhører både antikken, middelalderen og renessansen, Middelhavet, Europa og Asia. Den har heller ikke vært gjennom de samme perspektivendringene som man finner i deler av antikk- og middelalderforskningen (ikke minst når det gjelder kjønn).