Rettferdig klimapolitikk

Hvordan vil det globale utslippsbudsjettet for CO₂ se ut med et prinsipp om rettferdighet i bunn?

Rune Skarstein (Tidligere førsteamanuensis ved NTNU)

GOD TID: Med dagens fossilforbruk ville Norge ha svidd av sin andel av en forsvarlig CO₂-kvote om fire år; USA ville ha nådd taket til neste år. Tanzania med sitt lave forbruk har 182 år til på seg. Her ser vi sauegjetere nær landsbyen Loibor Siret i nordre Tanzania. Foto: Jerome Delay, NTB/AP

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) publiserte ganske nylig en klimarapport der noen av følgene av den globale temperaturstigningen regnes opp. Det omfatter blant annet ekstremvær med alvorlig tørke og omfattende skogbranner i noen regioner, flom og flomskader i andre regioner, stigende havnivå, avlingssvikt, mangel på ferskvann og økende matvaresikkerhet. De legger vekt på at mens klimaskadene i stor grad rammer fattige mennesker i det globale sør, blir denne endringen først og fremst skapt av CO₂-utslippene i det rike nord.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Fra ARK til HRK

Er det redselen for å framstå som Arbeiderparti-vennlige som har gjort NRK så servile overfor de rikeste?

Runar Døving (Professor i Sosialantropologi, Høyskolen Kristiania)

Illustrasjon: Knut Løvås

Magnus Marsdal setter i gang en meget presis og interessant debatt med problemstillingen «Hvordan fikk en liten gruppe milliardærer sette premissene for journalistikken på Marienlyst?». Jeg tror Marsdal har rett i sin observasjon: At folk med milliarder unndrar seg beskatning og i tillegg får lov til å framstå som offer uten andre journalistiske perspektiver og motstemmer, burde være pinlig for NRK, men det har blitt normen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattSkolen

Vold og skolevegring – en løsning

Anne Grønlie (Lektor)

I Klassekampen den 11. april forklarer overlege Henriette Kirkaune Sandven hvordan stadig flere barn og unge oppsøker helsevesenet fordi de ikke mestrer skolehverdagen. Hun beskriver en skolehverdag med mye stress, press, teori og vurdering, og lite tid til lek, praktisk mestring og sosial interaksjon. I helsevesenet er det ikke kapasitet til mer enn en enkelt time i ny og ne, mens skolen burde kunne hjelpe barna 30 timer i uka. Jeg er enig!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn