Nei til alt

Jean-Jacques Rousseau gikk samtiden midt imot - og forandret verden.

Kenneth Moe

SALONGLIV: Som provinsiell autodidakt fant Rousseau seg aldri til rette i den parisiske kultureliten og dens salonger. Her ser vi Jean-Francois de Troys maleri «The reading from Molière» (1728). Foto: Wikimedia Commons

Ikke bare kunstnere og skjønnlitterære forfattere, men også tenkere skaper ut fra sine sår. Et godt eksempel på dette er den sveitsiske komponisten, musikkteoretikeren, romanforfatteren og tvetydige opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778), som i sine «Bekjennelser» etterlot en fyldig katalog over egne feil og mangler. Det var ikke bare hans høye kunnskapsnivå og originale innsikter, men mistilpasningen til egen samtid, som gjorde det nødvendig for Rousseau å tenke seg fri fra den – og slik skape fremtiden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Blodig jordsmonn

I jakten på en grusom seriemorder graver S. A. Cosby fram Sørstatenes mørke historie.

Mímir Kristjánsson

GUDSFORLATT: S. A. Cosbys bok sirkler rundt et religiøst dilemma i en småby i Virginia. Bildet er fra samme stat på midten av 1800-tallet. Foto: Library of Congress/Wikimedia Commons

S. A. Cosby

Alle syndere blør

Roman

Oversatt av Tore Aurstad

Forlaget Press 2024, 358 sider

Det er forbausende hvor dårlig rykte krim fremdeles har blant mange lesende mennesker. Er det noe som fremfor alt preger sjangeren, er det evnen til å sette samfunnets problemer under debatt. Ta bare svenskenes nye krimkomet Pascal Engman, som i sine bøker beskriver den svenske ulikhetseksplosjonen skarpere enn de fleste sakprosautgivelser fra samme land. Likevel vil de færreste finne på å sette Engman på noen slags kanon over politisk litteratur for i år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

På kollisjonskurs

Gro Dahles nyeste roman flyr seg vill i verdensrommet.

Eirik Riis Mossefinn

VELFERD: En empatisk robot blir hos Dahle en parodi på helsehjelp brukt som maktmiddel. Foto: Wikimedia Commons

Gro Dahle

Oransjeriet

Roman

Cappelen Damm 2024, 240 sider

Tanken på verdensrommet kan få enhver verdslig politisk konflikt til å virke uvesentlig: Hvem kan bry seg om plastposeskatt når vi lever i et evig ekspanderende univers? I sin nyeste roman setter Gro Dahle seg likevel fore å forbinde dette sagnomsuste rommet med jordisk samfunnskritikk. Tittelen, «Oransjeriet», viser til et romskip som, konvensjonelt nok, farter rundt i verdensrommet på jakt etter en beboelig planet. I utgangspunktet et produktivt springbrett, hvor det ytre eventyret og det indre kammerspillet peker utover og innover mot to gåtefulle fenomener: det altomfattende universet og menneskelig bevissthet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn