Ved flere anledninger har jeg fremsnakket folkeoperaene i større kulturbyer. Ofte mangler de fast ensemble og kan dermed invitere spesielt utvalgte sangere og musikere. Husene kan ta seg av både alternativt repertoar og det litt «lettere» i operalitteraturen. Man kan også se på de kanoniserte verkene med andre briller, gjerne innstilt mot underholdning. Jeg vil fortsette å forsvare folkeoperaene generelt, og Folkoperan på Söder i Stockholm spesielt, selv etter at jeg sett en helt middels forestilling.