Det som virkelig slår meg, er at det ikke slår noen andre.
Alt er bare stål, glass og rader av butikkvinduer. Ingen legger merke til noen andres lidelse.
Palestinske kristne i Gaza identifiserer seg med Jesu lidelser nå i påska. Hittil er 30 av dem drept i krigen.
Da krigen mellom Israel og Hamas brøt ut i oktober, søkte kristne tilflukt i to kirker i Gazas gamleby, den katolske og den gresk-ortodokse. Gudshus ble sett på som trygge skjulesteder, men denne illusjonen forsvant 19. oktober da en israelsk rakett ødela et menighetsbygg i den greskortodokse St. Porfyrios-kirken. 17 kristne ble drept da taket på menighetsbygget raste sammen over dem. En av de overlevende, Ramez Al-Sury, sier til Amnesty International at han hadde foretrukket døden: «Hjertet mitt døde, da barna mine ble drept den dagen: Majid (11), Julie (12) og Suhail (14). Jeg forlot dem bare to minutter før angrepet for å hjelpe min skrøpelige far, som holdt til et annet sted i bygget. Nå har jeg ingenting å leve for.»