Nedlagt industri, Maggie Thatchers «spøkelse», puben, et middelmådig fotballag, tause menn, oppløste fellesskap og gråhet – er ikke dette essensen av historien om det moderne nordlige småby-England? Å skrive en britisk roman med disse ingrediensene blir nærmest som å gi ut en bok om en fransk sjarmør med navnet Rødvin Le Baguette, en notorisk utro livsnyter som tilbringer mesteparten av livet lesende og røykende på fortauskafeer langs Seinen. Å befatte seg med denne typen nasjonale klisjeer kan fort ende i noe som ligner mer på en karikert sosiologisk øvelse enn et kunstverk.