Det dukker stadig opp fortellinger fra enkeltlærere om uforsvarlige tilstander i norsk skole. Altfor mange av våre medlemmer forteller om at de daglig gjør ting de ikke tror på, og som de ikke tror er til elevens beste. Når skolen styres ovenfra og utenifra basert på kvantitative data med begrenset styringsverdi, når barn og unge blir møtt med stadige nye prøver, tester og kartlegginger, når fellesskap og samhold erstattes av individuelle vurderinger og målbare prestasjoner, og når stadig flere barn og unge ikke har det godt på skolen, da er det kanskje ikke rart at lærere forsøker å varsle om etisk uforsvarlige tilstander?