Av kjærlighet til verden

Å lese Hannah Arendt er en kur for mismot i møte med mørke tider.

Even Teistung

Nærhet: Hannah Arendts doktoravhandling tok for seg kjærlighetsbegrepet hos Augustin, her portrettert med sin elskede mor Monica i Ary Scheffers maleri fra 1854. Foto: Det britiske nasjonalgalleri/Wikimedia Commons

Lyndsey Stonebridge

We Are Free to Change the World. Hannah Arendt’s Lessons in Love and Disobedience

Sakprosa

Hogarth 2024, 349 sider

Det finnes en revne i midten av Hannah Arendts livslinje: Da hun døde, 69 år gammel, i sin egen stue med venner på besøk, hadde hun levd ganske nøyaktig 34 og et halvt år i USA; de foregående 34 og et halvt var tilbragt i et Europa i ferd med å falle fra hverandre, en prosess hun skulle bruke store deler av sitt andre liv på å forsøke å begripe. Skjønt det er en tilfeldighet, er Arendts to liv på sitt merkelige vis et praktisk eksempel på et av hennes mest kjente filosofiske konsepter, nemlig nataliteten: at mennesket ved sin blotte eksistens markerer noe nytt i verden, og følgelig at hvert enkelt menneske kan begynne på nytt, kan skape noe nytt. Som det heter i en kjent setning i essayet ‘Lying in Politics’: «We are free to change the world and to start something new in it».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Urettens århundrer

Ann-Helén Laestadius’ roman om overgrep mot samer er ikke bare rettet mot en tid som var, men en tid som kommer.

Tom Egil Hverven

Straffens historie: Ann-Helén Laestadius’ nye roman følger fem barn av reindriftsforeldre gjennom flere tiår. Foto: Fredrik Sandberg/NTB Scanpix

Ann-Helén Laestadius

Straff

Roman

Oversatt av Magne Tørring

Aschehoug 2024, 416 sider

Svenske Ann-Helén Laestadius’ roman «Straff» utfyller bildet av statens overgrep mot landets samiske befolkning. Etter suksessen med «Stjålet» (på norsk i 2022), som er filmatisert og lanseres på Netflix i april, går den nye boka nærmere inn på bruken av tvang på internatskoler for samiske barn i Norrbotten. Der «Stjålet» nærmet seg spenningsromanen som sjanger, er «Straff» i større grad en kollektivroman, bygget på stemmene til barn på 1950-tallet og deres ulike erfaringer som voksne på 1980-tallet. Til sammen gir de to romanene et sterkt bilde av vold og urett mot samer, begått i nær fortid, som følge av språkpolitikk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Så jævlig mye liv

Sterkt portrett av sorgen over en tapt venn.

Petra Helgesen

Alexander Kielland Krag

Aldri bedre

Roman

Gyldendal 2024, 166 sider

Bestekompisen til Lucas har tatt livet sitt. Kan livet noen gang bli bra igjen? Ungdomsromanen «Aldri bedre» åpner med Jakobs begravelse og følger jeg-fortelleren Lucas i månedene etterpå. Lucas er ikke bare lei seg – han er eksplosivt sint, han mangler matlyst, spyr uten forvarsel, kjenner en smerte som vil sprenge kroppen i stykker, har dårlig samvittighet for å leve og opplever en stor, tung tomhet. Livet har blitt umulig: «Men jeg slipper ikke unna. Jeg må gjøre en hel masse dritt, for jeg er bare søtten år og har så jævlig mye liv foran meg at jeg ikke orker å tenke på det en gang.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn