Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dette vil gutta, Marsdal

Aram Zaheri (Nestleder i Rødt Oslo, tillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund)

Magnus Marsdal er opptatt av mannfolka i arbeiderklassen ikke stemmer på venstresiden. I NRK-podkasten Radio Mørch mener Marsdal at kvinner med høyere utdanning rett og slett må skjerpe seg og velge menn med liten eller ingen utdanning, så vi slipper en opphopning av ugifte, barnløse og bitre menn.

Jeg tikker av på mange av boksene som kvalifiserer til gruppen arbeiderklassemenn som Marsdal er opptatt av. Jeg er en relativt ung mann i et lavstatus, lavlønnsyrke, og har minoritetsbakgrunn. Jeg har ikke barn i barnehage og er opptatt av det mange kanskje vil omtale som typiske «manneting», som trening og fotball, og jeg røyker sigarer om sommeren.

Jeg jobber som vekter og er tillitsvalgt i Vekterklubben, et mannsdominert yrke der lønna ligger på cirka 70 prosent av en industriarbeider. Når jeg er ute og snakker med medlemmene mine, er det de er misfornøyd med ferien de satt på eller at de har fått feil lønn, ikke at vi har obligatorisk kursing om seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Uniformen både forplikter oss til å ha et bevisst forhold til makt og fører til at vi blir utsatt for fetisjering og trakassering på jobb. I døra har jeg både blitt utsatt for rasisme og uønska seksuell oppmerksomhet, det er jeg på ingen måte alene om. For oss vektere er seksuell trakassering, trusler, rasisme og vold en del av arbeidshverdagen. Trakassering er ikke et abstrakt begrep bare feminister på venstresida snakker om, men en del av vår virkelighet.

«Gutta på gølvet er mest opptatt av trygge ordninger»

Vektere, elektrikere og lastebilsjåfører har alle søstre, mødre, kjærester og venninner vi ikke ønsker skal utsettes for negative og vonde opplevelser. Jeg tror også de fleste menn, helt uavhengig av grad og studiepoeng, deler dette ønsket.

Den rødgrønne regjeringen har sviktet vanlige arbeidsfolk. Det ble aldri «vanlige folks tur», slik Arbeiderpartiet hadde lovet. Vi får stadig dårligere råd. Dyre strømpriser, dyre matpriser, høy rente hvor folk som kjøper bolig i dag kan tvinges å måtte selge det raskt igjen. Det er rett og slett mindre matvarer i handlekurven som skal vare lengre i de stadig kaldere leilighetene til folk. Etter åtte år med mørkeblå regjering så fremstår denne regjeringen mer som en «pauseknapp» på høyresidens privatiseringspolitikk enn at vi reverserer og bygger videre på velferdsstaten.

Vi må snakke om de barnløse, bitre mennene. Jeg deler ikke Marsdal sin tanke om at kvinner må skjerpe seg og velge lastebilsjåføren fremfor å gjenbruke en liten gruppe menn med høyere utdanning som kan ha både to og tre barnekull. Problemstillinga er mye mer kompleks enn at det kan reduseres til det.

Kjønnsmarkedet er tidvis både kaotisk og hierarkisk og det er mye å si om hvordan vi møter, velger og skifter ut partnere, men det er ikke kvinnerevolusjonen innenfor høyere utdanning vi først og fremst skal skylde på. En sånn påstand tilslører virkeligheten, hvor kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, havner i deltidsfella, utsettes for partnervold og partnerdrap.

Gutta på gølvet er mest opptatt av trygge ordninger, en god lønn å leve av og en grei ferie, men de er også solidariske. Gjennom fagforening ser vi behovet for kollektive løsninger, vi er opptatt av folka rundt oss. Det er det venstresida må forstørre og bygge videre på.

DebattPsykiatri

Når psykiatripolitikken benekter sykdom

Kai Østberg (Professor i historie, USN Handelshøyskolen)

I sitt tilsvar 23. februar etterlyser Aarre vitenskapelige argumenter hos meg. Tvillingstudier viser at alvorlige psykiske lidelser har en klar genetisk komponent. At vi kan fastslå dette selv om vi ikke kan lokalisere komponentene nøyaktig, kan sammenlignes med at vi ikke kan observere atomer i mikroskopet. Men vi kjenner virkningene av en kjernefysisk reaksjon. Deri ligger det åpenbare. Å insistere på ordet «normalvariasjon» er å sminke vekk den erfarte realiteten blant alminnelige mennesker, inkludert pårørende. Vi skaper ikke større aksept for psykisk lidelse på denne måten. Når ikke sammenbrudd i realitetssansen er mental sykdom, da er vel ingenting det? Hvorfor ikke like godt regne kreft og tuberkulose som normalvariasjoner? At alvorlig mental sykdom ofte er vanskelig å kurere, gjør det ikke til mindre av en sykdom i sine virkninger. Er det en så stor skam å være syk at vi ikke kan bruke ordet «sykdom» bare fordi det gjelder psyken?

At uttrykket «pinefulle dilemmaer» ikke vekker gjenklang hos Aarre etter mange år i psykiatrien forbauser meg. Enhver psykiatrisk sykepleier vil få assosiasjoner til dette. Har han tilbrakt sitt psykiaterliv tilbaketrukket fra kontakt med pasienter som kan være ustabile, voldelige, provoserende og truende, men som også har sine håp og drømmer og lengsler etter selvrespekt som fortjener å bli tatt på alvor? Hvor mye frihet skal man tillate når det kan innebære selvdestruktivitet eller fare for andre? Kanskje det mest pinefulle dilemmaet.

Aarre har rett i at nedbyggingen har skjedd under et biomedisinsk paradigme. Mer effektiv medisinering var nettopp et av argumentene for å gjennomføre den, og en viss avinstitusjonalisering var også på sin plass. Andre faktorer medvirket: En av dem er ideologisk betinget undervurdering eller benektning av alvorlig psykisk sykdom. Nå har det gått altfor langt: Alvorlige syke mennesker med utageringsproblematikk sperres inne til et liv i uvirksomhet på sikkerhetsavdelinger, fordi beslutningstakerne har løyet seg vekk fra nødvendigheten av langsiktig sykehustilbud for noen. Andre utskrives og overlates til seg selv, eller til private botilbud i kommunal regi hvor personalet er uten fullmakter til å bruke makt ved behov, til utslitte pårørende eller til selvmedisinering med rusmidler på gata. Der har politiet fått oppgaven å rydde opp etter en tungpsykiatri som er skrelt til beinet.

DebattUnge uføre

Spørsmål til Asheim

Mímir Kristjánsson (Stortingsrepresentant (R))

Høyres nestleder Henrik Asheim fortsetter å spre myter om at vi sliter med et særnorsk utenforskap. Han bør oppdatere seg på forskningen. I januar publiserte forskerne Erling Barth, Kalle Moene og Axel West Pedersen en artikkel under tittelen «Det særnorske utenforskapet er en myte». Der viser de at Norge har relativt mange i arbeid i alle aldersgrupper, sammenlignet med andre land. Selv om vi har mange på uføretrygd, har vi ikke mange på trygd i alt. Mer generelt er tendensen at land med sterke velferdsstater har flere, og ikke færre, som jobber. Så tallene slår beina under oppfatninger av typen «nød lærer naken kvinne å spinne».

Ulike land har ulike velferdsordninger. Derfor nytter det ikke bare å sammenligne antallet uføre i for eksempel Norge og Sverige, slik Asheim gjør. Man må foreta en breiere sammenligning av andel som står innenfor og utenfor arbeidslivet. Først da kan vi se om det finnes grunnlag for en moralsk panikk på vegne av vårt folks arbeidsmoral.

Hva så med den såkalte eksplosjonen blant unge uføre? Asheims egen partileder Erna Solberg er blant dem som mener den er overdrevet på grensen til misvisende. Hva har Høyres nestleder å si Høyres leder på dette punktet?

Nylig kom dessuten Nav med analyse som viser at hovedårsaken til økningen er endringer som Høyre gjorde i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er altså Asheim og hans parti som med sin enorme iver i å presse folk ut av AAP har bidratt til at vi har fått flere unge uføre! Har Høyre på noen som helst måte tenkt å ta ansvar for dette? Eller skal de skylde på de syke for at flere nå har blitt uføre på grunn av deres regelendringer?

Asheims forslag har vært å frata alle under 30 uføretrygden. Han gjentar at dette skal gjelde alle, bortsett fra dem som er «uføre av åpenbare grunner». Det han imidlertid nekter å svare på, er hva han mener er en åpenbar grunn. De som er uføre under 30 har alle sammen vært hos legen og Nav og fått vedtak om uføretrygd etter det. Men det er tydeligvis ikke åpenbar grunn god nok for Høyre. Hva er det Asheim ikke vil fortelle oss når han på grovt og skjematisk vis deler de uføre inn i de som har åpenbare grunner og de andre? Hvis Høyres nestleder har svar på dette, så bør han skrinlegge forslaget om å frata alle under 30 trygden først som sist.